Rampe- og rumpestrek

Etter en lang dag på jobben hopper jeg på 54-bussen og plasserer meg i det første og beste ledige setet. Etter et par humpete minutter annonserer bussjåføren holdeplassen min. Jeg smyger meg ut og aner fred og ingen fare.

Jeg finner frem hanskene mine fra vesken og tripper bortover i retning av leiligheten min. Det er ca 100 meter igjen før jeg kan komme inn i varmen og få av meg støvlettene. Med en gang jeg begynner å spaserer bortover gaten hører jeg plutselig noen som kommer heseblesende og løpende bak meg, i et tempo som tilsier at noe er fullstendig galt.

Akkurat i samme øyeblikk som jeg snur meg, ser jeg to unggutter komme hylende og løpende på hver sin side av undertegnede, mens de bruker alle sine krefter på å gi meg et skikkelig rumpeklask, på hver av mine rumpeballer. Den ene tar høyre side, mens den andre koordinerer sitt slag på venstre – uhyggelig synkronisert og uhyggelig hardt.

I ren overraskelse og forbauselse rekker jeg ikke å lirke av meg annet enn et lite “Shit, hva var det?”. Hadde jeg hatt joggesko og vært litt mer til stede skulle jeg ha løpt etter jyplingene, og gitt de noen ordentlige klask tilbake.

Foreløpig tar jeg det som en kompliment, en sviende kompliment sådan.

Jeg er sikker på at jeg ble betraktet som et lett offer for et interessant veddemål, men fra i dag av skal jeg holde øynene oppe for Sagenes nye Rumpeklaskebande som utøver rumpestreker på uskyldige og intetanende forbipasserende.