Tråkker nye veier

Røde støvletter
tråkker nye veier
Nye veier, ny by
Et virvar av inntrykk
siver inn under hjernebarken
Skitne veier, spennende by
Inntrykk som pent sorteres
eller viskes ut
alt ettersom
hva man vil ta vare på
Mye forstår man
ikke
Noe tygger man videre på
Noe smaker godt
annet spyttes ut igjen
Noe vil man smake mer på
Blikk som møtes
Blikk som unngås
Anonymitet
men samtidig kjent
og kjente
Muligheter
ser man
og er
åpne for
Det meste er mulig
når røde støvletter
tråkker nye veier

These boots are made for walkin’
And that’s just what they’ll do
One of these days these boots are gonna walk all over you

Endestasjon/ Startskudd

Befinner jeg meg uhyggelig nær endestasjonen
klar til å gå av ved neste stopp
optimistisk nok til å forlate den trygge vognen
mens jeg smiler pent til konduktøren
og sier takk for nå?

Snubler jeg på vei ut av toget
eller briljerer jeg med elegant avstigning?

Befinner jeg meg ved målstreken
etter å ha fullført løpet
hesblesende og sliten
sugen etter medalje
og et klapp på skulderen?

Gull, sølv eller et klapp?
Kanskje ingenting?
Kanskje alt?
Kanskje mer enn nok?

Er jeg ferdig med løpet
eller venter jeg på startskuddet?
Har jeg kommet meg i mål
si meg hvilket mål?

Kanskje jeg bare sirkulerer
i en endeløs forvirring
om de endeløse målene
og startklare skuddene
og kun trenger å
puste litt
og være glad
for at jeg til sist
helt sikkert
vil finne
en løsning

på det hele.

Satt i bås

Innesperret i en tristbrun bås, tilpasset studenten som er alt annet enn en gris, tilbringer hun sine eksamensdager. Lyskilden i båsen minner henne om Rokkens sjokklys, som gir enhver student et varselsignal om at det er på tide å dra hjem. Lyset som får hver eneste lille rynke til å virke overdimensjonert og hver eneste flekk til å bli ansiktets midtpunkt. Det er noe ekstremt uhyggelig over båsopplevelsen på lesesalen.